hvem er jeg?

Det er så rart! Man kan ikke gjøre det ene uten det andre.
Det kommer alltid konsekvenser av et valg.
Jeg tror gresset er grønnere på andre siden. Men det er det ikke.
Det er bare en stor illusjon. Ja, kanskje jeg får det jeg ønsker, men det kommer et lass med andre ting jeg må ta stilling til med det valget. Da handler det om hvilke konsekvenser man ønsker å leve med.
Det er helt sprøtt for meg å sitte med de følelsene jeg gjør akkurat nå.
Jeg har så mange rundt meg, men samtidig føler jeg meg så utrolig ensom.
Og det rareste er at jeg er i en periode, hvor jeg ikke vil være rundt mennesker heller.
Men da må jeg deale med alle tankene og følelse jeg blir sittende igjen med her.
Jeg har ikke fått tid til å tenke på eller kjenne på de. Jeg har vært omtrent konstant rundt mennesker eller bodd med noen, enten som venn eller samboer i nå 5 år.
Plutselig er jeg alene. Jeg har valgt det selv. Det var det jeg ville.
Jeg blir kvalm bare av tanken på når jeg virkelig flytter for meg selv. Nå bor jeg hos mamma, men hun er lite hjemme. Noe som er greit. For jeg ikke så morsom å være rundt akkurat nå. Lite pratsom.
Jeg sover lite om natten, trøtt på dagen, sover på ettermiddagen, og det er en evig sirkel.

Jeg vet at alt er perioder. Dette er bare en periode, men når det føles sånn, så føles det som det alltid har vært sånn og alltid kommer til å være sånn.
Jeg er ikke deppa. Jeg blir bare kjent med meg selv på nytt, i en annen form.
Fra å føle at tiden alltid er et skritt forran meg, er jeg plutselig på flyttefot med den.

Jeg merker at det er sånn det er. Dette er sånn det virkelig er. Vi mennesker er egentlig alltid alene. Vi bare velger å ikke være det. Men til syvende å sist er det du med deg selv.

Jeg har lyst til å velge å bruke tiden min på å fokusere på skolen. Og jeg kjenner at kreativiteten som ikke får sin plass skriker. Men jeg er litt redd for hva som kommer. Så jeg prøver å flykte unna da. Og det jeg sitter igjen med da, er alle de ubeskrivelige følelsene mine.

Jeg leser boka til David Lych, catching the big fish. Den inspirer meg! Det han sier er helt fantastisk! Meditasjon for han har gitt han masse idéer, men på grunnlag av at han har kommet dypere i seg selv. Jeg har meditert masse i tidligere tid.
Men jeg merker at jeg syns det er vanskelig å skulle gjøre det nå. Fordi jeg vet hva som kommer. Men samtidig føler jeg at det er så riktig for meg å gjøre det.
Da blir jeg så mye mer fokusert og tilstedet i meg selv. Hvorfor flykte fra det?